Modul 6

Antall, rom og form

Dette er et ganske omfattende fagområde. Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 53) forteller oss at dette fagområdet handler om å oppdage, utforske, skape strukturer og å hjelpe barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. For å få til dette sier Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 53) at personalet skal bruke bøker, spill, musikk, digitale verktøy, naturmaterialer, leker og utstyr for å inspirere barna til matematisk tenkning.

Denne aktiviteten innen antall, rom og form er en løype barna skal følge. Det er satt ut 10 ulike poster med ulike matematiske oppgaver. For å finne postene må barna følge et kart og GPS på mobiltelefonen. Løypen er lagt inn med de ulike postene markert som ulike stopp.

Fagområdet antall rom og form omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 53). Det er disse punktene postene er lagt opp etter.

Skjermbilde av en mulig rute

Min rolle som pedagog har vært tilrettelegge for gjennomføringen. Dette har vært å utforme postene, sette de ut og ha de ulike elementene til postene klare. Jeg har også plottet postene inn i GPS’en. Forberedelsene har vært mange, og barna kunne ha vært med på enkelte av dem. Jeg kunne ha fordelt flere av postene til ulike barnegrupper og bedt dem lage oppgaver til hverandre. Det ville jeg ha gjort om vi hadde bedre tid. De ulike ansatte som følger barnegruppene, har hatt som oppgave å lese de ulike postene og å veilede barna i bruk av GPS‘en på mobilen.

Barna har gjennom løypen fått prøve seg på å følge GPS og orientere seg rundt i nabolaget ved å se på kartet og terrenget. I tillegg har de fått erfaring med ulike matematiske begreper ved å gjennomføre de ulike oppgavene ved postene.  Bøhler og Rognes (2022) skriver at læring av matematikk ikke bare er fakta og prosedyrer, men omfatter også evnen til å tenke logisk og problemløsende. De hevder at «de matematiske prosessene som kommunikasjon, representasjon, evne til å trekke konklusjoner, løse problemer og skape mønstre er avgjørende for videre matematikkopplæring (Bøhler & Rognes, 2022, s. 139).» Derfor er flere av postene lagt opp til å diskutere og finne frem ulike løsninger. Barna må også snakke sammen når de følger GPS’en. Det holder ikke med å bare se på skjermen. De vil ikke posten der. Den henger i den virkelige verden, men er markert på det digitale kartet.

Barna ser hvilken vei 
de skal gå

Det digitale verktøyet i denne løypen har vært mobiltelefon, digitalt kart og GPS-funksjon. Ved at barna bruker kart på mobilen skapes det erfaringer med å se sammenheng mellom kart og terreng. Kartet de ser på telefonen gjengir den virkelige verden de må orientere seg i. Løypen kunne vært gjennomført ved å skrive ut et kart og markere postene på dette. Barna måtte da ha lært seg å snu kartet i forhold til himmelretning og hvilken retning de gikk i. GPS‘en snur seg selv i forhold til barnas bevegelser, noe som gjør det lettere å orientere seg, da man slipper å snu kartet selv. Kartet i GPS‘en endrer seg også når barnet går. Barnet får se bygningene og terrenget de har rundt seg i kartet. Kart og kompass er flott å lære seg å bruke, men det å ta i bruk teknologi er også viktig ettersom den endrer praksis (Dardanou, Mossin, & Simensen, 2021). I tillegg er en av barnehagens oppgaver å bidra til at barna får ferdigheter, erfaringer og kunnskap som er nødvendig i vår teknologiske nåtid og fremtid (Bølgan, 2018). GPS er en integrert del av de fleste moderne biler og mobiltelefoner. Av den grunn er mulighetene store for at dette er verktøy barna vil bruke i sin fremtid. Mulige fallgruver ved oppgaven er GPS‘ens innebygde unøyaktighet som kan medføre noen feilmarginer, og at den benytter også mobilnettverk for å finne posisjonen. Det var heldigvis ikke til hinder for oss i vår gjennomføring.

At barna får erfaring med GPS synes jeg er en trygghet. Om man er ute på tur, om det er med familien eller med barnehagen, og noe skulle oppstå vil barna kunne gå inn på GPS og lettere kunne finne veien hjem eller å kunne fortelle nødetater hvor de faktisk er.

Her ser dere tre av postene som ble benyttet i løypa til barnehagen (klikk for større bilde): 

Bibliografi

Bøhler, E., & Rognes, A. (2022). Matematikk på og med nettbrett i barnehagen. I H. Jæger, M. Sandvik, & A.-H. L. Waterhouse, Digitale barnehagepraksiser - Teknologier, medier og muligheter (ss. 137-157). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen - Nysgjerrig, eksperimentell og nyskapende. Bergen: Fagbokforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S., & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet.

 

 Didaktisk skjema:

Hvem:	Hva:	Hvordan:
1. meg	Lage poster	Finne frem til ulike matematiske oppgaver Skrive dem ned i Word og skrive ut Laminere postene
Hvorfor: Postene holder seg bedre dersom de er laminerte
2. Meg	Sette ut postene og markere dem i kartet til GPS’en	Benytte mobiltelefonens GPS og kart til å lage en løype i nærområdet og sette frem de ulike tingene som hører med til postene
Hvorfor: Gjøre klart til løypa slik at man finner en løype som er trygg for barna Trafikksikkerhet Effektivitet i gjennomføringen slik at barna ikke må vente på at vi finner frem det vi trenger
3. Barna / meg	Gjennomføre løypa I barnegrupper på 4-5 barn og 1 ansatt. Hver gruppe har sin GPS	Ha med digitalt mikroskop og mobiltelefon Klær etter vær Følge instruksjoner på GPS (valgfritt) Orientere seg etter kartet på telefonen og terrenget de går i
Hvorfor: ·        Det skapes erfaringer med bruk av digitale verktøy ·        Barna får erfaring med å orientere seg etter kart og terreng ·        Erfaring med å høre på instruksjoner på GPS ·        Barna får erfaring med ulike matematiske begreper ·        Barna får beveget kroppene sine ·        Barna får frisk luft ·        Barna får kjennskap og kunnskap om nærmiljøet   Her finner dere alle postene vi hadde:
Post 1 – Sammenligning Bruk det digitale mikroskopet dere har med til å sammenligne to blader dere finner rundt dere og svar på Hvilket blad er størst? Hvilket blad tror du maurene aller helst vil ha? Hvilket blad har flest prikker?   Post 2 – Sortering Foran dere har dere en haug med pinner og kongler. Sorter disse i hver sin bøtte før dere kan gå videre.   Post 3 – Plassering Kan dere plassere steinen:  Oppå hånden din? Inni hånden din? Under skoen din? Ved siden av kneet ditt?   Post 4 – Visualisering Hva skjer om vi legger en pinne diagonalt i kvadratet? Hvilke former får vi da? Snakk sammen før dere prøver   Post 5 – Former Se rundt deg og finn noe som har en form som:  en sirkel  et kvadrat  et rektangel   Post 6 – Mønster Finn 10 blader og 10 steiner. Dere skal lage en lang rekke bortover ved å legge 2 blader på bakken. Ved siden legger dere 2 steiner. Og så 2 blader, og 2 steiner. Gjør dette til dere er tomme for blader og steiner.     Post 7 – Tall Hvilket av disse tallene er tallet seks? Kan du vise seks fingre? 1        8         7       9        6        2   Post 8 – Telling Hvor mange fingre har du på begge hendene til sammen?   Post 9 – Måling av lengde Prøv en og en. Hvor mange føtter lang er stokken på bakken? Ble det like mange hos alle? Hvorfor/hvorfor ikke?   Post 10 – Måling av tyngde Løft først den lille steinen på bakken. Løft så den store steinen. Hvilken stein er tyngst?