Podcast av Ilabekken barnehage

Oppgave 1B Mappekomponent 2 - modul 1

Dette blogginnlegget vil omhandle en podcast laget av Ilabekken barnehage, om hvordan og hvorfor de benyttet digitale verktøy i barnehagen. De hadde mange ulike punkter, men jeg har valgt ut 3 ulike punkter av hva de gjorde sammen med barna. Jeg vil presentere de ulike punktene, før jeg forklarer hvilke begrunnelser de har for å arbeide på denne måten. Dette vil være deres egne begrunnelser, men også begrunnelser hentet fra teori.

Hva gjorde Ilabekken barnehage:

1.      Tok med digitale verktøy ut. Dette kunne være et go-pro kamera og digitale mikroskop.

2.      Ser filmen av turen når de kommer inn.

3.      De hadde digitale verktøy tilgjengelig hele tiden på lik linje som duplo og byggeklosser. 

Hvorfor gjorde Ilabekken Barnehage dette:

Ilabekken barnehage sa at de tok med seg de digitale verktøyene ut.  Dette kunne være nettbrett med et digitalt mikroskop. Å gjøre dette oppfordres av Jæger (2019) som sier at det å benytte seg av nettbrett åpner for samarbeid mellom barna, og motivasjonen for aktiv deltakelse øker. Å være aktiv og samarbeide gjør at man blir en del av felleskapet. Sletner og Gjems (2016) skriver at barn som lærer språk er avhengig av å være en del av fellesskapet. Det språklige fellesskapet og samtalene som en arena for læring er grunnleggende for språklæringen. Et godt utviklet språk, og evnen til å ta dette i bruk, er utslagsgivende for hvilke muligheter man har til å reflektere, kommunisere og utvikle kunnskap. På den måten er språket det viktigste redskapet man har til å skaffe seg kunnskap (Gjems, 2007).

I podcasten forklarer de at videoene som ble laget på tur, enten det var med mikroskop eller med go-pro kamera, ble gjennomgått med barna og voksne når de kom inn. På den måten kunne de se turen, og oppdage andre ting enn hva de hadde sett ute.

Ved å se turen sammen samordner man perspektivet, for selv om man ser de samme tingene på videoen er det ikke selvsagt at man oppfatter det samme. Ser man på en maurtue vil barna kanskje legge mer merke til at den ene mauren som bærer et blad, mens den voksne ville pekt på maurene som samarbeider i tua. Det mest effektive redskapet vi har for å peke ut noe er språket vårt, ikke fingrene. Dersom de ansatte ikke forklarer med språket det er de vil synliggjøre og peke ut for barna, overlater de voksne barnet til sine egne antagelser om situasjonen. Den ønskede læringen de ansatte hadde sett for seg vil kanskje ikke oppstå. Det er med andre ord avgjørende å benytte språket for å beskrive det man ser og gjør på en slik måte at barna forstår (Doverborg, et al.,2015). Ved å sette seg ned i ettertid å se en video av det man har opplevd får man gjort nettopp det.

Når det gjelder punkt 3, tilgjengelighet, er det et perspektiv på dette jeg ønsker å trekke frem. Ved å ha de digitale verktøyene tilgjengelig får alle mulighet til å benytte dem. Dette er med på å utjevne sosiale forskjeller.  Alle kan møtes og få et likt utgangspunkt før skolestart. I Medietilsynets foreldre og medier-undersøkelse (Sentio Research Norge, 2018) fra 2018 viser et av funnene at blant barna i alderen 1 til 4 år har 77 prosent av tilgang til nettbrett. I tillegg viste det seg at det er en lavere andel av barna som bor i hushold med lavest inntekt som har tilgang til de ulike mediene, sammenlignet med de som bor i hushold med høyere inntekt.

Barnehagen har som mandat å utjevne sosiale forskjeller (Utdanningsdirektoratet, 2017). For å utjevne disse sosiale forskjellene er det av den grunn viktig at alle barn får kjennskap til digitale verktøy i barnehagen. Letnes (2016) hevder at det ikke finnes noen fasit på når foreldre og pedagoger bør la barna få begynne å benytte seg av digitale verktøy. Hun viser til at, på lik linje med lesing, skriving, muntlige ferdigheter og regning, at digitale ferdigheter er én av fem grunnleggende ferdigheter fra første klasse i skolen. Letnes mener det er naturlig at barn som ikke har fått mulighet til å prøve eller få benytte dette før de begynner på skolen vil bli hengende etter i forhold til sine medelever. 

Ilabekken barnehage benytter seg av ulike digitale verktøy i sin pedagogiske hverdag. Jeg har i dette blogginnlegget trukket frem tre ulike punkter av hva de gjør og hvorfor. Vi ser med dette at det å benytte seg av både og-prokamera, digitale mikroskop og nettbrett legger man til rette for språkutvikling og læring hos barna. I tillegg er barnehagen med på å utjevne sosiale forskjeller ved å gi barna et likt utgangspunkt før skolestart.

 

 

Bibliografi

Gjems, L. (2007). Hva lærer barn når de forteller? Barns læringsprosesser gjennom narrativ praksis. Bergen: Fagbokforlaget.

Jæger, H. (2019). Flerspråklighet og teknologi. I H. Jæger, M. Sandvik, & A.-H. Lorvik, Digitale barnehagepraksiser - Teknologier, meder og muligheter (ss. 73-91). Oslo: Cappelen Damm Akademisk.

Letnes, M.-A. (2016). Barns møter med digital teknologi - Digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Universitetsforlaget.

Resnick, M. (2017). Lifelong Kindergarten - Cultivating Creativity through Projects, Passion, Peers, and Play. MIT Press Ltd.

Sentio Research Norge. (2018). Medietilsynets foreldre og medier-undersøkelse. Medietilsynet.

Slettner, S., & Gjems, L. (2016). Litterasitetsfremmende samtaler i barnehagen . Tidsskrift for Nordisk barnehageforskning, 12(2), 1-16.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet.