Dropp all skjermtid for de minste barna

2.11 Mappekomponent 2 - modul 2

9. mai 2022 skrev Aftenposten en artikkel hvor overskriften av følgende: «Helsedirektoratet med klart råd: Dropp all skjermtid for de minste barna». I artikkelen argumenterer helsedirektør Bjørn Guldvog med at skjermen ikke bør brukes som barnevakt, fordi barna passiviseres over lengre tid, noe som ikke er gunstig. Videre sies det at den daglige skjermtiden for barna mellom to og fem år bør begrenses til én time, og at jo mindre skjermtid, jo bedre er det for barna. For barna mellom to og fem år er det bedre å legge vekt på at de skal være i fysisk aktivitet og ha sosial kontakt, sier Guldvog i artikkelen, og fortsetter med at ettersom de fleste av småbarna tilbringer mesteparten av tiden de er våkne på hverdagene i barnehagen, vil mye av ansvaret for å nå målene om fysisk aktivitet falle på de ansatte.

Gulvog setter barnas skjermbruk opp mot å være fysisk aktiv og sosial. Barnas bruk av digitale verktøy fremstår negativt fordi det settes opp mot noe annet. Dette gjør også Verdens Helseorganisasjon som skriver at skjermbruk går på bekostning av tiden de burde være ute i frisk luft, lese bøker og lignende (World Health Organization, 2019). Artikkelen understøtter Larsen og Slåtten (2006) som hevder at forholdet mellom barn og media er en evigvarende diskusjon hvor media og digitale verktøy fremstilles negativt. De forteller at årsaken til at dette er nettopp at de settes i motsetning til å lese bøker, være ute i skog og mark eller spille spill, som oppfattes som mer lærerikt og utviklende.

En annen av årsakene til at barns skjermbruk fortsatt ansees som noe negativt, kan ha sin bakgrunn i at de fleste studiene om barns skjermbruk har omhandlet passive medier som TV. Det er frem til nå forsket lite på interaktive medier som nettbrett. Det finnes noen nyere studier om bruk av nettbrett. En av dem er en doktoravhandling ved NTNU (Skaug, Englund, Saksvik-Lehouillier, Lydersen, & Wichstrøm, 2018). Denne viser i motsetning til hva tidligere forsking har vist, at tradisjonelle leker ikke kommer best ut når forskerne målte mødrenes oppmerksomhet til barna, hvordan de pratet sammen og hvor mye hjelp, respons og oppmuntring mødrene ga. Både mødre og barn ble vesentlig mindre engasjert i leken da de fikk tradisjonelle leker enn da de spilte spill på nettbrett sammen. Selv om funnene i studien kan antyde at det å spille på nettbrett kan være en bra aktivitet å gjøre, er innholdet i spillet, samt det at foreldrene deltar i leken helt avgjørende. Foreldrene måtte være sammen med barna og ha en aktiv samtale med dem for at bruken av spill på nettbrett skal ha en positiv effekt. Ettersom dette stemmer overens med Rammeplanens krav (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 44): «Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna», er det rom for at de ansatte i barnehagen å ha gode muligheter til å benytte nettbrett som et positivt verktøy som samhandling og lek med barna. I kapittel 9 - Barnehagens fagområder (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 47) kommer det klart og tydelig frem at «Barnehagen skal bruke ulikt materiell og utstyr, teknologi og digitale verktøy, spill, bøker og musikk i arbeidet med fagområdene.» Dette betyr at barnehagens digitale praksis skal bidra til barnas lek og fysiske aktivitet, da et av fagområdene er Kropp, bevegelse, mat og helse.

Men er det slik at skjermbruk er passiviserende både hjemme og i barnehagen? Allerede i 2010 ble det gjort studier (Giske, Tjensvoll, & Dyrstad, 2010) som viser at barn i barnehagen er for mye inaktive, og at fem av ti barn ikke oppnådde det anbefalte nivået på 60 minutters moderat eller høy fysisk aktivitet mens de var i barnehagen. Med ny rammeplan i 2006 ble det mer søkelys på digitaliseringen av barnehagen, men det var fortsatt en oppfatning av at dette var valgfritt og dermed ikke en like utbredt praksis (Dardanou, Mossin, & Simensen, 2021). Barnas inaktivitet skjer med andre ord samtidig med at det er lite bruk av skjermer og digitale verktøy blant barna i barnehagen. Av den grunn kan ikke skjermbruk og andre digitale verktøy være årsaken til inaktiviteten.

Men kan det derimot være løsningen? Nina Skjæret Maroni (2019) sier at bevegelsesstyrte videospill kan være et nyttig, og ikke minst artig, supplement til trening av fysisk og kognitiv funksjon hos eldre. Kan dette overføres til barna i barnehagen? Som med nettbrett og bruk av apper er det med videospill viktig å velge spill som framkaller effekten man er ute etter (Nagell, 2019). Mange barnehager har vinterdager hvor barna er inne i barnehagen hele dagen på grunn av holkelagte uteområder og tosifrede kuldegrader. Kunne man her ha benyttet seg av Nintendo Wii eller Xbox Kinect hvor barna gjennomfører hinderløyper og ulike fysiske aktiviteter? Man trenger ikke store boltreplassen i barnehagen for at barna blir gjennomsvette når de benytter seg av spill som for eksempel Kinect Adventures.

Avslutningsvis vil jeg påpeke en annen side ved det å benytte ulike skjermer og digitale verktøy i barnehagen er at dagens barnehagebarn må forberedes til en skolehverdag, et arbeidsliv, et samfunnsliv og et privatliv som er omgitt av digitale verktøy og ulike former for teknologi (Rognved, 2019). Barnehagen har som mandat å utjevne sosiale forskjeller (Utdanningsdirektoratet, 2017). For å utjevne disse sosiale forskjellene er det av den grunn viktig at alle barn får kjennskap til skjermbruk og digitale verktøy i barnehagen. Det finnes barn i de norske barnehager som ikke har bøker hjemme. Det finnes også de som ikke har nettbrett og PC (Bølgan N. B., 2018). Dersom vi ønsker at barna skal bruke teknologien og digitale verktøy på en helsemessig og skapende måte, må vi vise dem det.

 

 

 

Bibliografi

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen - Nysgjerrig, eksperimentell og nyskapende. Bergen: Fagbokforlaget.

Christensen, A. R. (2022, Mai 09). Aftenposten. Hentet fra Helsedirektoratet med klart råd: Dropp all skjermtid for de minste barna: https://www.aftenposten.no/okonomi/i/5Gdz8E/helsedirektoratet-med-klart-raad-dropp-all-skjermtid-for-de-minste-barna?fbclid=IwAR0-gHIbZAchKWTjGH99Twh0dL3dP_9ZCe3cBvuiF44_oSQhm5DT6FzQnHA

Dardanou, M., Mossin, M. S., & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer. Oslo: Universitetsforlaget.

Giske, R., Tjensvoll, M., & Dyrstad, S. M. (2010). Fysisk aktivitet i barnehagen : Et casestudium av daglig fysisk aktivitet i en avdeling med 5-åringer. Nordisk Barnehageforskning, 3 , 53-62.

Larsen, A. K., & Slåtten, M. V. (2006). En bok om oppvekst - samfunnsfag for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget.

Nagell, C. (2019). Exergames utfordrer eldre på flere nivåer. Tidsskriftet aldring og helse - 23.

Rognved, E. (2019, 04 01). Lesesenteret - Universitetet i Stavanger. Hentet fra Med nettbrett i sandkassa: https://lesesenteret.uis.no/om-lesesenteret/aktuelt/med-nettbrett-i-sandkassa-article131919-12719.html

Skaug, S., Englund, N., Saksvik-Lehouillier, I., Lydersen, S., & Wichstrøm, L. (2018). Parent-child interactions during traditional and interactive media settings: A pilot randomized control study. Scandinavian Journal of Psychology - April 59, 135-145.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet.

World Health Organization. (2019). Guidelines on physical activity, sedentary behaviour and sleep for children under 5 years of age: summary. World Health Organization.