Digitalt medborgerskap

 3B.3.5 Mappekomponent 2 -modul 3: Digitalt medborgerskap

Digitalt medborgerskap. Dette er altså temaet for dette blogginnlegget. Jeg vil i dette innlegget definere hva digitalt medborgerskap er, hvorfor det er et viktig område or barnehagen å arbeide med og jeg kikker med et kritisk blikk på Rammeplanen for barnehager.

Digitalt medborgerskap. Begrepet ble tatt inn som eget tema i fagplanene i skolen i 2020. Dette innebærer at barna, både i barnehagen og skolen, skal bli medborgere i både den fysiske og den digitale verden vi befinner oss i (Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, & Vik, 2020). Så er spørsmålet: Hvordan definerer man «digitalt medborgerskap»? Her velger jeg å støtte meg til Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, og Vik (2020, s. 172), som forteller at det å være medborger er å være mer enn en statsborger. Medborger er å være et fullverdig medlem av samfunnet. Man er en del av fellesskapet og har innflytelse på demokratiske prosesser. Om man legger til digital i setningen, kan man si at det å være en digital medborger er å være et fullverdig medlem av et samfunn i en digital tid.

Dagens barndom har på mange måter blitt digitalisert. Når barna møter opp i barnehagen blir de fler og fler steder innsjekket digitalt. Når de drar hjem sjekkes de ut via en pc, telefon eller et nettbrett. Mye av barnas leker og barnetøy domineres av figurer og karakterer barna får kjennskap til via media. Det er ikke til å komme utenom at verden vil være et helt annet sted å leve i når barna i barnehagen har blitt voksne. Hvordan denne verden vil være, vites ikke. Men at den vil være teknologisk er det liten tvil om. Barnehagen må forberede barna på en verden som vi ikke vet hvordan vil være. Personalet må lære barna å bli deltagere i morgendagens samfunn.

Stockfoto Word

Skal barna bli gode digitale medborgere er det et område for barnehagens digitale praksis.  Dette handler om, som så mye annet, at de voksne er gode rollemodeller og veileder barna. I en barnehage jeg arbeidet i tidligere reflekterte vi rundt barnehagens brukt av digitale verktøy. Hva brukte man Ipaden og telefonen til? Denne fortellingen beskriver hva vi brukte de mest til. (Jeg har byttet ut navnet til den voksne).

Et barn kommer inn på avdelingen og spør en av personalet:

«Oda, hva slags dyr er dette?»

«Oi, den var flott. Det er ikke et dyr, men et insekt.»

«Den har så mange bein! Hva slags insekt er det da?», spør barnet.

«Det husker jeg sannelig ikke, men det kan vi finne ut.»

Oda tar frem Ipaden, setter seg ned sammen med barnet og googler «insekt med mange ben.» Snart finner de ut at det er en skolopender. Den voksne skumleser fort og forteller

«De kan ha opp til 85 par med bein de!»

Barnet ble i denne situasjonen veiledet av en voksen om hvordan man kan benyttet et digitalt verktøy til å skaffe seg informasjon om ting det lurer på. Et lite steg på erfaringsstigen inn i en digital verden.

Barna vokser opp i en tid hvor flere viktige samfunnsfunksjoner og arenaer befinner seg på en digital plattform. Av den grunn er det grunnleggende at barna får veiledning, kunnskap og erfaringer med ulike digitale verktøy og medier fra tidlig alder. Ifølge Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen, og Vik (2020) viser undersøkelser at dersom man starter tidlig får barna bedre forutsetninger for å mestre disse når de blir eldre. Å arbeide med digitalt medborgerskap i barnehagen er med andre ord med på å gi barna grunnleggende ferdigheter som gir muligheter for å være trygg i bruken av digital teknologi. På den måten kan de delta i det digitale samfunnet på en ansvarlig måte.

Således er det viktig at barnehagen og rammene rundt barnehagen legger vekt på dette området. Om vi ser på Rammeplanen kan vi se at den legger føringer til hvordan personalet i barnehagen skal benytte seg av digitale verktøy. Alle fagområdene barnehagepersonalet skal jobbe med er listet opp, men barnehagens digitale praksis regnes ikke som fagområde.

Foto: udir.no

Kapitlet om digital praksis er et underkapittel til barnehagens arbeidsmåter. Hvorfor kapittelet plasseres her, stiller jeg meg litt undrende til. Rammeplanen (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 44) konstaterer at «Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være aktive sammen med barna. Samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere som arbeidsmåte.» At digitale verktøy i det heletatt er en arbeidsmåte er en snodig formulering etter min mening. En spade er et verktøy man graver med i sandkassa for å leke, ikke en arbeidsmåte. På lik linje burde digitale verktøy være et verktøy for lek, læring og danning. Å dannes til en digital medborger. Ikke en arbeidsmåte slik det nå fremstår.  

Avslutningsvis vil jeg enkelt og greit bare stille spørsmålet: Kanskje barnehagens digitale praksis burde vies mer oppmerksomhet i en revidert rammeplan for barnehagene?

 

 

 

Bibliografi

Bergsjø, L. O., Eilifsen, M., Tønnesen, K. T., & Vik, L. G. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft - Verdiløft i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget.

Utdanningsdirektoratet. (2017). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Utdanningsdirektoratet.